106, 1991.pdf

(11777 KB) Pobierz
ARKIV
FÖR
NORDISK FILOLOGI
UTGIVET MED UNDERSTÖD AV AXEL KOCKS FOND FÖR
NORDISK FILOLOGI SAMT STATSBIDRAG FRÅN
DANMARK FINLAND NORGE OCH SVERIGE
GENOM
BENGT PAMP
OCH
CHRISTER PLATZACK
UNDER MEDVERKAN AV
BJARNE FIDJESTØL SIGURD FRIES
EYVIND FJELD HALVORSEN POUL LINDEGÅRD HJORTH LARS HULDÉN
VALTER JANSSON ALLAN KARKER BENGT LOMAN
E T T H U N D R A S JÄ T T E B A N D E T
Å
t t o n d e f ö l j d e n
,
f j ä r d e b a n d e t
1991
LUND UNIVERSITY PRESS
Tryckt med stöd av
Nordiska publiceringsnämnden för humanistiska tidskrifter
Axel Kocks fond för nordisk filologi
Art nr 20221
ISSN 0066-7668
ISBN 91-7966-164-5
Berlings, Arlöv 1991
Innehåll
Am ory, Frederic,
professor, Berkeley: Speech Acts and Violence
in the Sagas ...................................................................................
57-84
Benson, Sven,
professor, Göteborg: Rätten och språket ............ 164-170
Benson, Sven,
professor, Göteborg: Ture Johannisson f .......... 171-174
Berge, Kjell Lars,
lektor, Stockholm: Samtalen mellom Einar og
Reiar: et symptom på tekstnormendringer i 1700-tallets skrift­
kultur? - en sosiotekstologisk undersøkelse av en tekstytring
137-163
Fries, Sigurd,
professor, Umeå,
Pamp, Bengt,
arkivchef, docent,
Lund, och
Platzack, Christer,
professor, Lund: Litteraturkröni­
ka 1990 ........................................................................................... 175-218
Grønvik,
Offar, førsteamanuensis, dr. philos., Oslo: ” Utbrytning”
i eldre norrøn diktning og i andre gammelgermanske språk ..
1-56
Jesch, Judith,
D r., lecturer, Nottingham: Who was hulmkir?
Double apposition in the Ramsund inscription ........................ 125-136
Looze, Laurence de,
professor, Cambridge: The Outlaw Poet,
The Poetic Outlaw: Self-Consciousness in
Grettis saga Ásmun-
darsonar
.........................................................................................
85-103
Pamp, Bengt,
se
Fries, Sigurd
Platzack, Christer,
se
Fries, Sigurd
Wolf, Kirsten,
professor, Winnipeg: On the Authorship of
Hrafn-
kels saga
......................................................................................... 104-124
Meddelande .......................................................................................
174
OTTAR GRØNVIK
“Utbrytning” i eldre norrøn diktning og i andre
gammelgermanske språk
Innledning og resymé
Konstruksjoner av typen
Det var Torstein som gjorde det
kalles i norsk
grammatisk litteratur “utbrytningskonstruksjoner” , og selve fenomenet kal­
les “utbrytning” (i dansk “sætningskløvning” , i tysk “Satzspaltung” , i eng­
elsk “cleft sentence” eller bare “clefting”). Man sammenligner da med enkle
setninger av tilsvarende innhold, i dette tilfellet
Torstein gjorde det,
og
konstaterer at ett ledd i den enkle hovedsetningen er “ brutt ut” og plassert i
en egen setning med
er/var
som predikat og et innholdstomt
det
(eng.
it,
tysk
es)
på subjektplassen, det hele fulgt av en relativsetning med primærset-
ningens øvrige ledd. Ved denne omdannelse stilles det utbrutte leddet i
fokus og fremheves sterkere enn i den enkle setningen. Nyere språkforsk­
ning har vært mye opptatt av å beskrive utbrytningskonstruksjonens seman­
tiske særtrekk og dens logiske implikasjoner. Man har vært mindre opptatt
av konstruksjonens historiske opphav, og synes å ha slått seg til ro med at
slike
det
er-konstruksjoner er oppstått i middelalderen engang, og da som en
prinsipielt ny syntaktisk konstruksjon (sml. Lundeby 1976:290 f.).
Nærmere undersøkelser (nedenfor § 1-3) viser imidlertid at det i eldre
norrøn diktning finnes eksempler på en konstruksjon av samme form og
innhold, men uten noe pronominalt formord av typen norsk
det.
Det ligger
da nær å betrakte dette som en eldre form av utbrytningskonstruksjonen.
Deres syntaktiske analyse er et eget problem (§7-9). Videre undersøkelser
(§ 13-19) viser at den samme eldre type av utbrytningskonstruksjoner også
finnes i gotisk og i eldre vestgermansk. I de vestgermanske kildene kan man
se hvordan yngre konstruksjoner med et pronominalt formord etter hvert
kommer i bruk ved siden av den eldre typen; det viser klart at det er en
historisk kontinuitet.
I eldre norrøn diktning finner man også noen konstruksjoner som svarer
til engelske
there
is-konstruksjoner pluss relativsetning (§4-6). De har ikke
noe pronominalt (adverbielt) formord av typen engelsk
there,
og ligner
dermed på foregående type. Også disse konstruksjoner kan beskrives som en
slags utbrytning med fremheving av ett bestemt ledd i en egen setning (sml.
norsk
Det er mange som mener det : Mange mener det).
Denne eldre type
konstruksjoner kan vi følge tilbake til gotisk og til eldre vestgermansk (§ 13-
2
Ottar Grønvik
19), og også her gir det vestgermanske materialet enkelte vink om hvordan
den yngre typen kan være oppstått.
Norsk og svensk står i en særstilling blant moderne germanske språk ved
at de ikke skiller morfologisk mellom
it is-
og
there
«-konstruksjoner. For å
skille mellom dem i norsk (og svensk), må vi derfor foreta en dyperegående
syntaktisk og semantisk analyse (§ 10). De øvrige germanske språkene har
alle på en eller annen måte utviklet formelle midler til å uttrykke dette skillet
(§11). Strukturelt sett er det derfor norsk og svensk som står nærmest de
gammelgermanske språkene, der dette skillet ikke uttrykkes formelt.
For begge typers vedkommende bidrar det gotiske og det vestgermanske
materialet til å kaste lys over den syntaktiske utvikling som en gang må ha
funnet sted også i de nordiske språk.
Første del: Utbrytning i eldre norrøn diktning
1.
Grett 1,2
1.1 Islendingen Grettir Åsmundarson, helten i Grettissaga, skal være født
ca 996 og døde antagelig i 1040, etter mange års fredløshet. Han skal ha
diktet en
Ævikviða
som det er bevart sju bruddstykker av. Tre av strofene
handler om at halvbroren Porsteinn drómundr, vennen Porfinnr Kårsson fra
Håramarsey på Sunnmøre og skalden Bersi Torfuson en gang reddet ham fra
døden i Norge, slik det er fortalt i Grettis saga kap. 24. Verset om halvbro­
ren Torstein lyder slik i E. A. Kocks redaksjon (1946-49 1:146):
Vas stórskip
stallgods bana
rauðahafs
ok Regins skáli
es B�½leists
bróður-dóttur
manna mest
mér varnaði.
Grett 1,2
Denne redaksjon ligger tett opp til den håndskriftlige overlevering og inne­
holder ingen former som ikke er belagt i minst ett av de tre håndskriftene
(AM 152, 551, 556, se Skj I A:309). Varianter av betydning er bare
stalgods
551 :
ståls geds
556 :
storgeds
152;
skalle
152, 551 :
skala
556; er 551,556 :
enn
152. Som vanlig er de eldre former
vas
og
es
satt inn for håndskriftenes
var
(war)
og er. Finnur Jönssons redaksjon (Skj I B:287) aw iker bare ved at han
for
stallgoðs
setter
stálgoðs;
Guðni Jönsson 1936:86 følger E. A. Kock.

Plik z chomika:

Inne pliki z tego folderu:

Inne foldery tego chomika:

Zgłoś jeśli naruszono regulamin